I dag var min første morsdag. Jeg gjorde det beste ut av situasjonen. Jeg vil ikke at folk skal tro jeg griner hver gang jeg snakker om jenta mi, jeg har mange av mine beste og verste minner fra perioden hun levde. De beste er når jeg fikk holde henne i flere timer,  jeg følte at jeg beskyttet henne mot alt som var vondt i verden. Å kjenne at hun beveget seg og sov mot huden min var helt fantastisk. Vi hadde så liten tid til å bli kjent med hverandre, men alt føltes perfekt i det øyeblikket. Det verste øyeblikkene var når legene ikke visste om hun ville overleve neste dag. Det føltes som om noen slo meg ned og trampet på meg, som om man har den verste kjærlighetsorgen og ingen kan hjelpe deg.  

----------------------------------  

Uansett så fikk jeg middag og kake hos søsteren min, det var veldig koslig. Vi snakket om hva vi skal gjøre med leilighetene våres. Kanskje starte ett firma..

Jeg gjorde det beste ut av dagen, derfor er jeg litt stolt over meg selv. Jeg vil være positiv med folk rundt meg i hennes minne. Jeg vil prøve å være ett godt menneske så kanskje jeg får se min lille skatt igjen.